Inge Ås – Kvinnekulturfestivalen -79

Inge Ås
Kvinnekulturfestivalen -79

Silketrykk
Papirformat: 64 x 43 cm

KVINNEKULTURFESTIVALEN 1979
Tegning Kjersti Fjeldstad og Inge Ås. Trykket på et eksternt offsettrykkeri.

Initiativet til en kvinnekulturfestival kom fra en gruppe musikere og kunst- og musikkinteresserte hvor mange var aktive i Kvinnefronten i Oslo. De henvendte seg til de feministiske organisasjoner og grupper som holdt til på Kvinnehuset i Oslo. Der ble begge «fløyer» enige om et felles arrangement som skulle gå over en uke med en stor avslutningskonsert på utescenen på Kalvøya utenfor Sandvika. Det var samtidig sterk uenighet om form og innhold. Uenighetene dreide seg om organiseringsform; med styre eller selvstendige grupper, satsing på profesjonelle og/eller aktivisering av alle kvinner, samt om kun kvinner kunne delta eller om det var åpent for menn. På fellesmøtene, som ble holdt på Kvinnehuset, var det tøffe diskusjoner på de fleste tema. Kompromisset ble selvstendige grupper med litt forskjellig innhold. Kvinnehuset hadde kun arrangementer for kvinner.

Det ble utlyste en hemmelig plakatkonkurranse for hele arrangementet, og plakaten med den strikkende dragen vant overlegent. For feministene på Kvinnehuset var dragen et positivt symbol som forsvareren av kvinner- og kvinnekultur. Dragen pekte bakover i tid til matriarkater eller matrilineære samfunn ( med arverekken gjennom kvinner ). Da kristendommen valgte symbolet St. Georg som dragedreperen, var det flere som tolket dette som utrykk for den patriarkalske kristendommens angrep på alt som hadde med kvinnekultur å gjøre. Matriarkatgruppa på Kvinnehuset lagde en stor utstilling på dette tema og jeg holdt et foredrag om hekseprosessene på Hovedøya. Vi var flere som skapte den første store dragen med papphode og stoffkropp på kvinneleiren Femø sommeren 1979. På Kvinnehuset laget vi den etter samme mal og vi gikk med den i opptoget i Oslo sentrum som åpnet festivalen. Gerd Brantenberg komponerte sangen: Puff den magiske dragen som ble framført på Kvinnehuset under festivalen og som kan ses i filmen «Kvinnehuset, snart et gatebarn» fra 1988 og i filmen fra Damefilm om hele festivalen.

I dag er det kort vei fra idé til produksjon, og nesten alle kan lage plakater og trykke dem ut selv. Denne plakaten er en original offsetplakat. Det betyr også at den er mer fargesterk enn en utskrift fra en vanlig printer.

Restlageret av plakater fikk jeg reddet unna da Kvinnehuset måtte stenge i 1989. Pakker i gråpapir i forskjellige størrelser har fulgt meg i mange år, fra å ligge under senga i diverse kollektiv, til oppbevaring på loft og kjellere. Gjennom bokprosjektet «Vi spiste, sov og drakk feminisme» (lansert sept. 2020), utstillingen på Akershus kunstsenter våren 2020 og Kvinnemuseet 2022, kom de fram i lyset igjen. Noen plakater er avbildet i boka – men slettes ikke alle. En oversikt over flere finner du under galleri på www.sfinxa.no og under plakater på www.ingekunst.no

Jeg håper du synes det var interessant å høre om hvordan vi produserte dette for lenge siden
– og selvfølgelig, at du få glede av selve plakaten!

Med søsterlig hilsen fra
Inge Ås