Inge Ås – Se søster

Inge Ås
Se søster

Linosnitt
Papirformat: 35 x 43 cm

SE SØSTER
Tegning og dikt av Inge Ås. Linoleumssnitt.

På 70-tallet jaktet vi på våre formødre. Vi leste om kvinnebevegelsens «første bølge» som kjempet fram stemmeretten for kvinner. Men vi måtte lenger tilbake for å se de lange linjene av kvinneundertrykkelse. Hekseprosessene der kvinner ble erklært hekser av pavekirken fordi «de har kjønnslig lyst som er umulig å tilfredsstille» og hvor de fikk skylda for nærmest alt mulig som kunne gå galt, var for oss et ukjent gynocide/femicide. Pavekirken utryddet aktivt alle dissentere, hjalp keiser og konge med å bli kvitt sine motstandere, men alle mest ville de bli kvitt jordmødrene, de kloke konene med urtekunnskap og folkemedisin som også resulterte i at kvinner ble utelukket fra de nye medisinske studier. Vi leste de gamle kildene med feministiske briller og så røtter tilbake til gudinne- og naturdyrkelse. Vi forstod at det var kvinner som var de grønnkledde hos Shakespeare som Romeo skremmer Julie med.
Vi fant måne- og Astartedyrkerne som skulle utryddes, jamfør gamle testamentet. Og vi fant alle gudinnefigurene som senere ble tilskrevet Maria. Vi studerte Minoisk kultur med slangegudinnene og symbolet Labyris (dobbelt-øksa), som var et jordbruksredskap og et autoritets- og fruktbarhetssymbol som senere særlig lesbiske tok til seg. Vi leste om Frøya og volvene i vikingetiden og vi studerte Egypt og fant den fascinerende gudinnen Isis. Isis og måneåret ble et symbol jeg brukte i mange av mine bilder og dikt. Og vi fant tilbake til Sfinxen – som faktisk er et hunndyr men på norsk har fått en maskulin endelse en, så vi ga henne en a-ending i stedet og da ble det SFINXA.

Det er litt usikkert når dette linoleumssnittet ble laget, men sannsynligvis i 1974. Jeg hadde sluttet på Atelier Nord hvor jeg hadde jobbet med etsning i zinkplater, og hadde behov for å lage bilder på en annen måte. Dermed ble linoleums-trykk metoden jeg kunne velge. Kvinneverkstedet SFINXA var ennå ikke en realitet og trykk fra linoleum krevde ikke en avansert presse eller verksted, men kunne trykkes enkelt med en skje. Ett nytt opplag ble senere laget i silketrykk, men diktet ble hver gang skrevet for hånd med kalligrafipenn.

Restlageret av plakater reddet jeg unna da Kvinnehuset måtte stenge i 1989. Innpakket i gråpapir i forskjellige størrelser har de fulgt meg i mange år, fra å ligge under senger i diverse kollektiv, til oppbevaring på loft og kjellere. Gjennom bokprosjektet «Vi spiste, sov og drakk feminisme» (lansert sept. 2020) og utstillingen på Akershus kunstsenter våren 2020, på Kvinnemuseet 2022, kom de fram i lyset igjen. Noen er avbildet i boka – men slettes ikke alle. En oversikt over flere finner du under galleri på www.sfinxa.no og under plakater på www.ingekunst.no

Håper du synes det var interessant å høre om bakgrunnen for diktet og trykket
– og selvfølgelig, at du få glede av selve plakaten!

Med søsterlig hilsen fra Inge Ås