Robert Carter
Cottagecore to the Core

19. mars – 9. mai

Norske Grafikere har gleden av å ønske velkommen til Robert Carters første separatutstilling i Oslo. Velkommen til utstillingsåpning torsdag 19. mars kl. 18:00.

For English scroll down

 

A surface does not cover something, but rather exposes something… Fashion can be the fluid that makes us see, or maybe even forces patterns in the present. Patterns that are not at the top but that cut across society – across class, ethnicity, history and lifestyle.

– Runa Borch Skolseg, Language is a Map of Failures: Messy Thoughts on Reading, Writing and Dressing Up

 

I sin første separatutstilling i Oslo presenterer Robert Carter en ny serie arbeider: silketrykkede blomstermotiver på tekstil produsert i samarbeid med skolebarn. Prosjektet vokste frem gjennom en serie DKS-verksteder Carter ledet sammen med kollega og kunstner Johan Andrén i 2025. På verkstedene ble de deltagende barna introdusert for utdaterte trykketeknikker og cut-up-poesi. Carter har siden brukt motivene deres som underlag for de mønstrede tekstilene han presenterer i utstillingen.

Både trenden cottagecore – en estetisk strømning innen mote og interiør som idealiserer et romantisk landliv – og gamle tapetmønstre fra William Morris den britiske Arts and Crafts-bevegelsens ledende skikkelse, ligger til grunn for utstillingen. Carters arbeider kan sees som en nåtidig tolkning av chintz-tekstiler. Ordet chintz stammer fra hindi chint, som betyr flekket eller spekket. Begrepet refererer til en produksjonsteknikk for tekstiler utviklet i India for 500 år siden. Karakteristisk for disse tekstilene var mønstre som ofte besto av håndmalte og trykkede blomstermotiver.

Som interiørstil ble chintz populært blant Europas overklasser på 1700-tallet, etter at tekstilene ble importert av Det britiske ostindiske kompani – en del av den britiske imperialismen som sto for utstrakt utnyttelse av det indiske folk og deres varer fra tidlig 1700-tall til midten av 1800-tallet.

Blomster har til enhver tid hatt en plass i folklore, poesi og mytedannelse. Peonen har fått sitt navn etter den den greske guden Paean og påskeliljen etter den mytologiske figuren Narcissus, den vokste på stedet der han døde etter å ha forelsket seg i sitt eget speilbilde. Kunnskap om blomstenes symbolske mening er en integrert del av vår felles kulturforståelse, som forfatter Xiaolu Guo skriver: «If I see a red rose, I think of love. If I see a white chrysanthemum, I think of death. We are hopelessly limited. We merely want nature to be our life’s textbook, coded with meanings. » (Radical: A Life of My Own)

Som dekorative motiver går blomster av og på moten. Fra hippiebevegelsens flower power til falmede tapeter i et forfallent engelsk herskapshus – denne utstillingen åpner for et nytt blikk på samtidige trender ved å sammenstille dem med deres historiske ballast.

Mot slutten av utstillingen rettes søkelyset mot Carters praksis innen selvpublisering, idet de utstilte tekstilene blir brukt som baktepper for et spoken-word-arrangement.

 

Robert Carter (f. 1987, Blackburn) er en kunstner og forfatter fra Lancashire bosatt i Oslo. Hans praksis spenner over grafikk, video og selvpublisering. Han fullførte MFA-programmet ved Kunstakademiet i Bergen i 2020 med kortfilmen Notes on Dad, som skildrer kunstneren og søsteren mens de rydder deres fars leilighet sammen. Hans nyeste dokumentarfilm, Plastic Encounters, et videobasert samarbeid med kunstneren Katrina Cobain og Plastic Bag Museum, lanseres senere i år.

Arbeidene hans har vært vist ved flere utstillinger, blant annet Daddy Issues ved Gammel Strand i København (2026), Vestlandsutstillingen (2023) og Høstutstillingen (2022). Separatutstillinger inkluderer Baked Painting (2023), produsert som en del av et tre måneders opphold ved Artistes en Résidence i Frankrike, og Happy Man (2022) ved Isotop i Bergen.

Før han flyttet til Norge var Carter Associate Artist ved Liverpool Biennial (2016–2018), et toårig mentorprogram for kunstnere med tilknytning til Nord-England.

For his first solo exhibition in Oslo, Carter presents a new body of work – a series of floral, screen printed textiles produced in collaboration with schoolchildren. The idea was born out of a series of DKS workshops he produced with Johan Andrén in 2025 which introduced children to outdated printing technologies and cut-up poetry.

Both the “cottagecore” trend – an aesthetic movement in clothing and interior design that idealises a romantic rural life – and old wallpaper patterns from the British Arts and Crafts movement’s leading figure, William Morris, form a backdrop to the exhibition. Works in the exhibition can be read as a contemporary riff on ‘chintz’ style fabrics. The word chintz derives from the Hindi word ‘chint’ meaning spotted, speckled or sprayed. It refers to a process developed in modern day India 500 years ago whereby cotton was decorated through a process of hand painting and woodblock printing.

As a style of furnishing, it became popular amongst the upper classes in 18th-Century Europe after its import by the East India Company – an agent of British imperialism exploiting Indian people and their goods from the early 18th century to the mid-19th century.

Flowers have forever been used as a symbol in folklore, poetry and myth making. The peony flower takes its name from the Greek god Paean, and the daffodil is named after Narcissus, which grew in the spot where he died, after falling in love with his own reflection. Those of us non-gardeners are probably more clued up on their symbolic meaning than their botanical properties. To quote writer Xiaolu Guo, ‘If I see a red rose, I think of love. If I see a white chrysanthemum, I think of death. We are hopelessly limited. We merely want nature to be our life’s textbook, coded with meanings.’ (Radical: A Life of My Own)

As decorative motifs, flowers move in and out of fashion. From the hippy movement’s embrace of ‘flower power’ to the fading wallpaper found inside a dilapidated English manor house, this show welcomes confusion between all styles and tastes by mashing contemporary trends together with the material weight of its history.

Towards the end of the exhibition, Carter’s self-publishing practice will be brought into focus, when the works in the show are used as a backdrop for a spoken word event.

 

Robert Carter (b.1987, Blackburn) is an artist and writer from Lancashire living in Oslo who works with print making, video and self-publishing. He graduated from the Bergen Art Academy MFA program in 2020 with his first short film ‘Notes on Dad’ which depicted the artist and his sister cleaning their father’s apartment together. His latest documentary ‘Plastic Encounters’ is a video-based collaboration with artist Katrina Cobain and the Plastic Bag Museum, due for release this year.

His work has featured in exhibitions including Daddy Issues at Gammel Strand in Copenhagen (2026), Vestlandutstillingen (2023) and Høstutstillingen (2022). Solo shows include Baked Painting (2023) as part of a 3 month residency with Artistes en Résidence in France and Happy Man (2022) at Isotop in Bergen.

Prior to moving to Norway, he was an Associate Artist of the Liverpool Biennial from 2016-18, a two year mentorship program for artists with a connection to the North of England.

www.robcarter.org

YFIRFARA – del 1

14. mars – 8. april

Utstillingen vises i Grafiska Sällskapets galleri i Hornsgatan 6, Stockholm

 

Deltagende kunstnere: Anders Kvammen, Ingebjørg Une Hagen, Jan Pettersson, Karin Augusta Nogva, Lars Sandås, Nina Björkendal, Oliver Hambsch, Randi Strand, Rita Marhuag, Sara Marie Hødnebø, Vibeke Luther O’Rourke. 

I tråd med Norske Grafikeres strategiske mål om å utvikle et kunstnerisk og faglig program som strekker seg ut over rammene til det faste galleriet i Oslo gjennomfører vi et samarbeidsprosjekt med vår svenske søsterorganisasjon Grafiska Sällskapet. Prosjektet har fått tittelen Yfirfara – norrønt for å krysse grenser.Et felles overordnet tema for prosjektet er å utforske tendenser innen samtidsgrafikken i våre organisasjoners respektive hjemland. Resultatet blir en utstilling med norsk samtidsgrafikk i Stockholm i mars og en utstilling med svensk samtidsgrafikk i Oslo i november.

Med disse to utstillingene har vi som felles mål å vise verk som utvider og utforsker grafikken som medium: dets grenseland og essens, som tankeverktøy i fysisk og mental forstand. De inviterte er alle kunstnere som aktivt utvikler grafikken, og representerer miljøer som knytter seg til ulike fellesverksteder, utdanningsinstitusjoner, landsdeler og generasjoner.

Utstillingen i Stockholm er kuratert av representanter for Norske Grafikeres kunstneriske råd.

Suzannah Rehell Øistad
Når natten våkner

21. mai – 11. juli

 

Øistad utforsker nattens språk gjennom grafikk, animasjon og installasjon. Natten fremstår som et annet sted – et univers som åpner for det barnlige, frie og sårbare. For Øistad er drømmer mer enn fantasi og tilfeldige bilder; drømmer er en egen virkelighet, rå og ufiltrert.

Øistad arbeider i et figurativt billedspråk der nattens mystikk og drømmenes logikk åpner vinduer mot temaer som savn, ensomhet og flukt. Med teknikker som lino- og tresnitt og cut-out-animasjon undersøker hun hvordan trykk og bevegelse kan smelte sammen. Små skavanker som forskyvninger, håndklipp og trykkspor blir kroppslige spor som vitner om nærvær og tid – et stille motstykke til en tid preget av effektivitetspress og digital kontroll.

 

Suzannah Rehell Øistad (f. 1993) er utdannet ved KHiO, med bachelorgrad i billedkunst fra Kunstakademiet og mastergrad i medium- og materialbasert kunst, grafikk. Fra 2018–2020 gikk hun i lære hos filmskaper Pjotr Sapegin i animasjon og dukkemaking. Hun har stilt ut ved blant annet Deichman Bjørvika, Gamle Munch Kunsthall og Sandefjord Kunstforening.

Kamil Kak
TBA

27. august 17. oktober

 

I sin kommende utstilling betrakter Kamil Kak Svalbard som et forstørrelses-glass for verden – et sted der endringer skjer raskere, tydeligere og mer intenst enn noe annet sted. I løpet av flere opphold på øygruppen i
2024–2025 har Kak observert etterdønningene av det omstridte lokalvalget; den voldsomme bølgen av arktisk turisme som bringer med seg fremmede arter og setter infrastrukturen på prøve; samarbeidet med UNIS-biologer som måler den hurtige oppvarmingen og en kullgruvedrift på hell mens nye skipsruter åpnes gjennom stadig tynnere is.

Gjennom grafikk, tekstil, videoperformance og dokumentariske innslag viser Kak hvordan politikk, klima og hverdagsliv støter sammen i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Hen fletter sammen intervjuer, koreografier, målinger og skisser med minner. Utstillingen stiller spørsmål ved hvorfor Svalbards stadig skiftende miljømessige og samfunnspolitiske virkelighet har betydning langt utover det høye nord – og hvordan vi kan forholde oss til den. Hvilke former for omsorg, styring og ansvar gjør seg gjeldende når et sted som speiler verden tilbake til oss, forandrer seg for øynene våre?

Kamil Kak (f. 1994, Polen) er en kunstner med base i Oslo. Hen har en MFA i grafikk fra Kunstakademiet i Gdansk (2020) og en MFA fra Kunstkøgskolen i Oslo (2022). Kak jobber i en rekke uttrykk i spennet mellom grafikk, tekstil og performance, ofte med et politisk tilsnitt.

Yfirfara
Grafiska Sällskapet

29. oktober – 28. november

 

Med på utstillingen:
Alexandra Skarp, Amalia Årfelt, Annalena Törnström, Christer Themptander, Christina Västerbo, Helena Laukkanen, Kristina Stark, Laurens Rohlfs, Nina Bondesson, Nina Kerola

I samarbeid med vår svenske søsterorganisasjon, Grafiska Sällskapet, har vi gleden av å vise svensk samtidsgrafikk her i Oslo. Norske Grafikere viser arbeider hos Grafiska Sällskapet i mars 2026.

Prosjektet har fått en felles tittel Yfirfara – norrønt for å krysse grenser. Et overordnet tema er å utforske tendenser innen samtidsgrafikken i våre organisasjoners hjemland. Med disse to utstillingene har vi som felles mål å vise verk som utvider og utforsker grafikken som medium – dets grenseland og essens, som tankeverktøy i fysisk og mental forstand.

Grafiska sällskapet presenterer utstillingen Tryckta stämningar. Her vises verk av 10 kunstnere som sammen representerer bredden og variasjonen blant foreningens 420 medlemmer. Kunstnerne kommer fra hele Sverige og representerer ulike generasjoner, felles for dem alle er at de bruker grafikk som medium. Med ulike grafiske teknikker former de alle sin egen stemme og forteller en unik historie.

Utstillingen i Oslo kurateres av Grafiska Sällskapets styre.